Farrisbru

Farrisbroen er en del av en 7 km lang veistrekning på den nye firefelts E18 i Larvik i Vestfold i Sør-Norge. Den er utformet som en lang, vannrett kurve som passerer over Farrisvannet og jernbanen som forbinder Larvik med Skien. Broen består av to store landkar, en 280 m lang viadukt i øst, og en 120 meter langt hovedspenn som holdes oppe med skråstag. Sammen utgjør brokonstruksjonens komponenter en total overbygningslengde på 570 m og et prosjekt på 620 meter fra ende til ende.

Den unike broen er kjent for sin utpregede og ganske uvanlige design. Hovedspennet med skråkabler henger fra to separate skråstilte betongtårn på 75 meter. Overbygget består av to parallelle sammenhengende stålkasser med betongdekk. Noen av kryssbjelkene er monolittisk forbundet. Dette unike designkravet innebar at hele strukturen måtte støttes på midlertidige monteringer under konstruksjonen.

Viaduktene i øst og vest er overbygninger med spennarmert betong, gjort in situ, og to parallelle overliggere koblet sammen med et sammenhengende betongdekk. På grunn av leire i området ved broens fundamenter er broen oppført på et komplekst system av pelefundamenter. I noen akser ble det boret bærende peler med stålkjerner i grunnfjellet. Andre steder måtte bygningsarbeiderne bruke friksjonspeler på 900 mm ned til en dybde på 15 meter. Disse pelene er først og fremst punkt-bærende ned til fast grunn.

En av de største utfordringene var den omfattende og komplekse boringen av både test- og konstruksjonspeler ned til dybder fra 67 meter til 83 meter. Boring av så store peler ned til 80 meter hadde aldri blitt gjort i Norge før. Installasjonen av de tretten pelene tok mer enn 10 måneder.

Med omtrent 4000 m3 betong og ca 680 tonn forsterket stål var hovedfundamentet i akse 7 på støpetidspunktet det største fundamentet som noensinne hadde det blitt oppført på norsk jord. Fundamentet ble støpt på 85 timer uten pause, med en 12 timers retarder for å unngå kalde forbindelser. Denne prosessen krevde avansert teknologi og logistikkplanlegging av høyeste nøyaktighet, på stedet. På grunn av betongens lange tørketid var fundamentet tildekket i 1,5 måneder etter fullført støping.

Farrisvannet er et viktig reisemål for fritidsaktiviteter, og forsyner 200.000 mennesker med vann. Derfor var miljøvern en viktig sak i hele byggeperioden. Det var krav om at de aller høyeste forventningene måtte oppfylles. Entreprenøren var pålagt å gjennomføre konkrete tiltak for å redusere både utslipp og forurensning i Farrisvannet eller bekker, inkludert permanent overvåking og prøvetaking av vannkvaliteten.

20 ingeniører og inntil 130 arbeidere var involvert i prosjektet. Arbeid over et elektrifisert enkeltbanespor krever sikkerhetstiltak som skal implementeres til enhver tid. For hver støping som foregikk over jernbanen, måtte all togstans planlegges og forutsees lenge på forhånd. I løpet av et fascinerende brobyggingsprosjekt har PNC Norge mestret ulike tekniske og logistiske utfordringer.

Tall og fakta

• Asfalt: omtrent 8835 m2
• Betong: omtrent 42.000 m3
• Forskaling: omtrent 45.000 m2
• Forsterkning: omtrent 7500 t
• Forsterkningsspenn : 103.000 mMN
   

Strukturell stål.

• Hovedspenn: omtrent 1100 t
• Tårntopper: omtrent 110 t
   

Rekkverk.

• Eksternt autovern og rekkverk: omtrent 1440 m
• Midtre autovern og rekkverk: omtrent 1320 m